Hva er egentlig haute couture?

Haute couture er en av de mest misforståtte termene i motebransjen, og handler om mer enn at plagget er laget for hånd.

ordlisten med oversikt over alle mulige moteuttrykk, finner vi haute couture. Her defineres det som en betegnelse på plagg som er sydd til én spesifikk kunde – en forklaring som medfører riktighet, men som ikke er spesielt utdypende.

En lengre forklaring er at haute couture er et moteplagg som er håndkonstruert fra A til Å, laget med svært dyre og gjerne sjeldne kvalitetsmaterialer. Plaggene er sydd med en ekstrem anerkjennelse av og hengivenhet til detaljene, av de mest erfarne og dyktigste designerne som benytter seg av tidskrevende, håndutførte teknikker.


En parisisk arv, hva ellers?

Som alt (eller i hvert fall mye) annet moterelatert, har også dette uttrykket sitt utspring i Frankrikes hovedstad. Ordet haute kan oversettes til høytstående eller elegant, mens couture betyr sying eller sømmer. Haute couture må sees i motsetning til ready-to-wear. Du finner ikke plaggene til salgs i en butikk, ei heller er haute couture å se på moteukene rundt om i verden. Dette er to separate univers. Det er kun et fåtall av verdens motehus som også designer haute couture, og de ulike avdelingene opererer ikke på tvers av hverandre.

Selv om disse klærne ikke er en del av de sedvanlige moteukene, betyr ikke dette at haute couture er godt bevarte hemmeligheter unntatt fra offentlighet. De har sine egne moteuker på lik linje med ready-to-wear, men ofte er det gjerne sistnevnte som får mest oppmerksomhet, da kolleksjonene tross alt er tilgjengelig for mannen og kvinnen i gata.


Jeg vil lage haute couture! Hva gjør jeg?

Ferner Jacobsen oppfordrer alle til å følge drømmene sine. En fordel er riktig nok at disse drømmene er noenlunde oppnåelige. I så måte, vil vi anbefale alle som drømmer om å starte sitt eget haute couture-fabrikk å tenke i nye baner.

Reglene for at et plagg kan defineres som haute couture, er nemlig ikke bare strenge, men lovmessig regulert av det franske handelskammeret. Først av alt kreves det selvfølgelig at motehuset designer made-to-order til private klienter. Det er vanlig praksis at klientene besøker kontorene for å prøve plagget én eller flere ganger. Videre må et haute couture-hus være organisert i organisasjonen Ecole de la Chambre Syndicale de la Couture Parisienne, en unik fransk institusjon som skal være en av de mest prestisjefylte skolene i Paris.


Haute couture finnes bare i Paris

For å få plass under paraplyen, stilles det også krav til at kolleksjonene må tegnes, designes og produseres i motehusets egne lokaler, av deres egne ansatte. Og atelieret, som uten unntak må finne sted i Paris, skal ha 15 eller flere fulltidsansatte. To ganger i året, altså én gang per sesong, plikter et haute couture-hus seg til å presentere arbeidet til den franske motepressen (eller bare pressen, om du vil – i Frankrike går dette for det samme). Kolleksjonene må bestå av minst 35 antrekk, beregnet for både dag- og kveldstid. Og husk! Det skal ikke finnes mer enn maks 10 eksemplarer av ett plagg.

Listen over verdens haute couture-hus er mindre enn man skulle tro. Dette fordi arbeidet er særlig utfordrende (du skal være mer enn bare over snittet god), tidskrevende og ikke minst dyrt i produksjon. De mest kjente navnene inkluderer Ellie Saab, Karl Lagerfeld, Versace, Christian Dior og Chanel.


Vanlig med 800 arbeidstimer per plagg

Siden forutsetningen for at et plagg kan defineres som haute couture, er at det er laget for hånd fra A til Å, er det enkelt å se for seg at å produsere ett plagg tar tid. Men hvor lang tid tar det egentlig? Spørsmålet blir litt som å spørre «hvor lang er en vei», fordi hvor omfattende ett plagg er, varierer veldig, men det er vanlig at det tar godt over 800 arbeidstimer for en kjole.

Med dette til grunn, er det ganske åpenbart at prisen blir deretter. Selv om det er mulig å få tak i et plagg til under 100.000 kroner, må du ut med minst en halv million for å sikre deg en haute couture-gallakjole, mens de flotteste og mest tidskrevende plaggene ligger nærmere 1 million kroner.


En måte å markedsføre seg på

Med så spinnville priser, skulle man tro at det er nettopp her motehusene håver inn penger. Selvfølgelig finnes det en viss sannhet i dette, men det er ikke her de oppnår den største fortjenesten. Haute couture er nemlig en svært effektiv måte å markedsføre seg på: ettertraktede personer ikledd gallakjoler signert for eksempel Karl Lagerfeld, styrker merkevaren og øker interessen for parfymer, sminke og andre «små» varer til den alminnelige forbrukeren.

Å, så du er skeptisk til at den alminnelige forbrukeren blir inspirert av kjendisene på catwalken og derfor ukritisk åpner lommeboken sin for billigere produkter fra samme motehus? Vel, da Nicole Kidman ankom Oscar-utdelingen i 1997, iført en grønn påfugl-lignende kjole signert Christian Dior, skal hun ha blitt honorert med to millioner amerikanske dollar (i henhold til dagens valutakurs tilsvarer dette over 16 millioner norske kroner). Det hadde hun neppe blitt tilbudt, dersom ikke Dior hadde hatt klokketro på at de ville få pengene sine tilbake på andre måter.


En eksklusiv klubb

Hvem er menneskene som har mulighet og ønske om å betale så mye for et plagg? Haute couture-klientene er ikke bare å finne i Los Angeles – de bor i Midtøsten, i Kina, i Russland, i England eller i Frankrike. Og hvor mange er det totalt? Det regnes å være så få (eller mange?) som 4.000 haute couture-klienter på verdensbasis.

Selv om haute couture er noe de aller fleste bare kan drømme om å unne seg, er det like fullt et begrep å vite hva er – og som ikke minst er gjenstand for fascinasjon og beundring.